Tilpasset opplæring

Skolen skal gi utfordringer, stille realistiske krav og ha forventninger til elevene. Opplæringen skal være tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. Elevene bør oppleve mestring og utvikle selvtillit og motivasjon.
 
Skolen kan tilpasse opplæringen bl.a. på følgende måter:
  • Skolen skal benytte ulike læringsarenaer og læremidler, og elever skal få opplæring og trening gjennom ulike arbeidsmetoder
  • Elever skal få mulighet til fordypning og konsentrasjon
  • Elever skal få mulighet til å være med på å påvirke sin egen læringssituasjon ved å trekkes med i planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet
  • Skolebygningen, skolens inventar og utstyr må være tilpasset skolens pedagogiske opplegg slik at det bidrar til god helse, trivsel og lærelyst

 

25% omdisponering av fag?

Kunnskapsløftet innebærer en satsing på grunnleggende ferdigheter og mer målrettede fagplaner. Det er også lagt opp til en større fleksibilitet i opplæringstilbudet til elevene for å muliggjøre tilpasset opplæring. Visste du at elevene og foreldrene har anledning til å omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag?

I dag vet de færreste elever og foreldre at de kan omdisponere inntil 25 % av timene i fagene.
Større fleksibilitet: Kunnskapsløftet (L06) legger opp til fleksibilitet og valgfrihet både med hensyn til metode og med hensyn til når elevene skal jobbe med de ulike kompetansemålene for fagene. I videregående skole er det satt kompetansemål for hvert årstrinn. Også de gamle bestemmelsene om klassen som organisatorisk enhet er løst opp. I ungdomsskolen har elevene mulighet til å prøve seg på fag og emner fra videregående skole. Mange skoler prøver seg med aldersblanding og noen praktiserer fleksibel skolestart. Hensikten med denne fleksibiliteten er å muliggjøre tilpasset opplæring for elever med ulike evner og forutsetninger. 
 
”25 prosenten” er beskrevet slik (Kunnskapsdepartementet 2006:9):
 
Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for den enkelte elev. Slik omdisponering av timer forutsetter at målene i læreplanene for fag ikke blir fraveket, og krever samtykke fra den enkelte elev/lærling/foresatte. Kriteriene og prosedyrene for spesialundervisning må følges dersom det er meningen å gjøre avvik fra målene i læreplanen.
Både i grunnskolen og i videregående opplæring må omdisponeringen innenfor 25 prosentrammen ta utgangspunkt i den enkelte elev og bygge på individuelt samtykke. Dette betyr at skoleeier ikke kan disponere disse timene for alle skoler, alle elever eller hele grupper.
Det er en forutsetning for omdisponeringen at det er enighet om at hensikten er bedre måloppnåelse for eleven. Omdisponering er ikke en rettighet og forutsetter en administrativ beslutning, ikke et enkeltvedtak. Omdisponering avtales skriftlig, vanligvis ikke lenger enn for ett skoleår av gangen og med utgangspunktet i timetallet i fagene på hvert årstrinn.
I særlige tilfeller kan en i grunnskolen, på grunnlag av lokalt fastsatt fordeling av timer på årstrinn, omdisponere innenfor de nivåene det er fastsatt kompetansemål for (etter 2., 4., 7. og 10 årstrinn) for den enkelte elev.
Omdisponering av timer kan bare skje til fag med nasjonal læreplan (herunder læreplaner i Læreplaner for Kunnskapsløftet – Samisk). På ungdomstrinnet kan omdisponering også skje til programfag til valg med lokalt fastlagt læreplan i henhold til nasjonale retningslinjer.
Hvem vil benytte seg av muligheten til å omdisponere 25 prosent av timene som er avsatt til det enkelte fag? En omdisponering kan være aktuelt for elever som ønsker å satse ekstra på fag de er interesserte i og som samtidig har god måloppnåelse i det faget som avgir timer. I noen tilfeller kan en tenke seg at elever i videregående skole ønsker å redde karakteren i fag som de anser som viktige for videre skolegang.